Regelendringer fra 1. januar 2014

Her får du oversikt over noen viktige regelendringer fra 1. januar 2014 innen skatt, avgift, regnskap og bokføring (publisert på sticos.no 6.januar).

Skatt

• Skatt på alminnelig inntekt
Det er vedtatt å redusere satsen på alminnelig inntekt for både selskaper og personer fra 28 pst. til 27 pst.

• Minstefradrag i lønnsinntekt
Det er vedtatt å øke satsen for minstefradrag i lønnsinntekt fra 40 pst. til 43 pst. samt at den øvre beløpsgrensen for minstefradraget oppjusteres med anslått lønnsvekst fra 81 300 kroner til 84 150 kroner.

• Minstefradrag i pensjonsinntekt
Det er vedtatt å øke satsen for minstefradrag i pensjonsinntekt fra 26 pst. til 27 pst. samt at den øvre beløpsgrensen for minstefradraget oppjusteres med anslått lønnsvekst fra 68 050 kroner til 70 400 kroner.

• Skatteklasse 2
Det er vedtatt å redusere personfradraget i skatteklasse 2 for ektepar til 72 000 kroner for inntektsåret 2014.

• Overgangsstønad til enslige forsørgere
Det er vedtatt at overgangsstønaden til enslige forsørgere skal skattlegges som lønn for nye mottakere fra 1. april 2014. Stønaden økes fra 2 G til 2,25 G for å kompensere for økt skatt. De nye reglene gjelder for alle mottakere av overgangsstønaden fra 2017.

• Fagforeningskontingent
Det er vedtatt å videreføre det maksimale fradraget for innbetalt fagforeningskontingent på 3 850 kroner. Det er videre vedtatt å oppheve vilkåret om at fagforeninger opprettet etter 1.7.1977 må stå tilsluttet en hovedsammenslutning for at medlemmene skal ha krav på fradrag for medlemskontingenten.

• Særfradrag for store sykdomsutgifter
Det er vedtatt å videreføre særfradraget for store sykdomsutgifter på 2013-nivå. Samtidig utredes en ny fradragsordning med samme økonomiske omfang som det særfradraget hadde i 2013. Den nye ordningen skal være innrettet med sikte på at flere funksjonshemmede kan komme inn i arbeidslivet.

• Reisefradrag
Det er vedtatt økning av bunnbeløpet i reisefradraget til 15 000. Det er videre vedtatt et øvre tak for fradrag for daglige arbeidsreiser og for besøksreiser for pendlere. Innenfor EØS kan kostnader til slike reiser nå ikke overstige en samlet årlig reiselengde på 75 000 km. Utenfor EØS skal fradrag for utgifter til besøksreiser dokumenteres og et tilsvarende øvre tak for fradragsretten er innført.

• Normrenten
Påslaget i normrenten økes til 1,25 prosentpoeng og vil påvirke normrenten fra 1. mars 2014.

• Boligsparing for ungdom
Mulighetene for å spare i BSU-ordningen utvides med virkning fra og med inntektsåret 2014. Grensen for maksimalt årlig innbetalt sparebeløp heves fra 20 000 kroner til 25 000 kroner, og taket for samlet innbetalt sparebeløp heves fra 150 000 til 200 000 kroner.

• Lønnsoppgaveplikt
Grensene for lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjem og fritidsbolig og i frivillige organisasjoner økes fra 4 000 til 6 000 kroner fra og med inntektsåret 2014. Reglene om lønnsoppgaveplikt reguleres av samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt.

• Personalliste
Serveringssteder, frisører og skjønnhetspleiere samt bilverksteder og bilpleiebransjen må fra 1. januar 2014 føre en daglig oppdatert oversikt over hvilke personer som til enhver tid er på jobb. Formålet med reglene er å motvirke svart arbeid.

• Landbruk – betinget skattefritak ved ekspropriasjon
Det er vedtatt å utvide gjeldende ordning med betinget skattefritak for gevinst ved ekspropriasjon av landbrukseiendom slik at vederlaget skattefritt kan nyttes til erverv av, eller påkostning på, areal bygg eller anlegg som brukes i skattyterens næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet.

• Skattemessig tidfesting av underkurs og overkurs på mengdegjeldsbrev
Det er vedtatt at underkurs og overkurs på mengdegjeldsbrev skal skattlegges i det året mengdegjeldsbrevet er realisert. De nye reglene gjelder mengdegjeldsbrev utstedt fra og med 1. januar 2014 og gir grunnlag for opphevelse av begrensningene i adgangen til utstedelse av underkursobligasjoner i emisjonsforskriften.

• Skattefunn
Det er vedtatt å øke beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling fra 5,5 til 8 millioner kroner og å øke beløpsgrensen for innkjøpt forskning og utvikling fra 11 til 22 millioner kroner. Summen av kostnader til egenutført og innkjøpt forskning og utvikling kan dermed ikke overstige 22 millioner kroner. I tillegg økes den maksimale timelønnsatsen for egne ansatte fra 530 kroner til 600 kroner.

• Skatteplikt for kommuners konkurranseutsatte avfallshåndtering
Det er vedtatt å innføre skatteplikt for kommuner på inntekter fra avfallshåndteringstjenester som utføres i et marked. Formålet er å forhindre uheldig konkurransevridning mellom kommuner og private som driver med avfallshåndtering i et marked. Endringen vil også sikre at norske regler er i overensstemmelse med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Etter forurensningslovgivningen har kommuner lovpålagt plikt til å sørge for at husholdningsavfall fra innbyggere i egen kommune blir håndtert. Dersom kommunen håndterer husholdningsavfall fra egne innbyggere omfattes ikke dette av skatteplikten. Endringen får virkning fra og med inntektsåret 2014.

• Formuesskatt
Den statlige satsen for personlige skattytere og dødsbo reduseres med 0,1 prosentenhet i 2014. Samlet formuesskattesats blir dermed 1,0 prosent. Videre økes bunnfradraget i formuesskatten fra 870 000 kroner til 1 million kroner (2 millioner kroner for ektepar). Ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom økes fra 50 prosent til 60 prosent av anslått markedsverdi.

• Eiendomsskatt
Fra og med 2014 kan kommunene velge å taksere boliger ved bruk av formuesgrunnlag fastsatt at Skatteetaten. Fritidseiendom og næringseiendom mv. må takseres etter de ordinære takseringsreglene.

• Gaver til frivillige organisasjoner
Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 12 000 kroner til 16 800 kroner. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2014.

• Rentefradrag – skatteplanlegging
Det er vedtatt en ny sjablonregel om begrensning av fradrag ved inntektsskatteligningen for rentekostnader som betales fra norsk selskap mv. til en skattyter som er i interessefellesskap (interne renter). Bakgrunnen er at mange internasjonale virksomheter bruker rentefradrag i skatteplanlegging. Rentebetalinger fra Norge til nærstående subjekter i utlandet gir rett til fradrag i Norge, mens internasjonale virksomheter gjerne har mulighet til å kanalisere de motsvarende renteinntektene til land hvor det er lav eller ingen beskatning.

Regelen begrenser rentefradraget til 30 prosent av en resultatstørrelse, basert på skattemessige verdier. Begrensningen gjelder bare for interne renter. Rentekostnader betalt til uavhengig tredjepart (eksterne renter) kan fortrenge fradrag for interne renter, men eksterne renter er ikke selv gjenstand for avskjæring. Det gjelder et terskelbeløp for rentefradragsbegrensningen på 5 millioner kroner. Avskåret rentefradrag kan framføres til fradrag i 10 påfølgende år. Finansinstitusjoner foreslås unntatt fra rentebegrensningsregelen. Reglene får virkning fra og med inntektsåret 2014.

• Startavskrivning
Det er vedtatt 10 pst. startavskrivninger for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Det innebærer at avskrivningssatsen det første året i driftsmidlenes levetid økes fra 20 pst. til 30 pst.

Regelendringer som har trådt i kraft i løpet av 2013

• NOKUS
Reglene om norsk-kontrollerte selskaper mv. hjemmehørende i lavskatteland (NOKUS) justeres for å unngå kjedebeskatning av personlige deltakere. Justeringen sikrer at fritaksmetoden får tilsvarende anvendelse når personlige deltakere lignes for NOKUS-selskapets inntekt. Det gir en mer prinsipielt riktig beskatning av selskapets inntekt, uavhengig av om deltakeren er et selskap eller en person. Justeringen får virkning fra og med inntektsåret 2013.

• Nye kontrollbestemmelser
Det er vedtatt nye kontrollbestemmelser i ligningsloven og merverdiavgiftsloven. Reglene trådte i kraft 1. juli 2013. Kontrollbestemmelsene er nå i størst mulig grad like i ligningsloven og merverdiavgiftsloven. For å gjøre kontrollene mer effektive er det innført en mer generell plikt til å gi opplysninger etter krav fra skatte- og avgiftsmyndighetene, spesielt for tredjeparter.

• Unntak i advokaters taushetsplikt
Det er vedtatt bestemmelser i ligningsloven og merverdiavgiftsloven om at advokater uten hinder av taushetsplikt skal ha plikt til å gi skatte- og avgiftsmyndighetene opplysninger om klienters pengeoverføringer, innskudd og gjeld, deposita og andre mellomværender på deres klientkonti, eventuelt andre konti som disponeres av advokaten. Det samme gjelder for andre tredjeparter som har lovbestemt taushetsplikt om denne type opplysninger. Formålet er å hindre at skattytere og avgiftspliktige kan unngå skatte- og avgiftsmyndighetenes kontroll ved at pengeoverføringer går via konti tilhørende advokater og andre tredjeparter med lovbestemt taushetsplikt, eventuelt å oppbevare midler på konti tilhørende slike tredjeparter. Reglene trådte i kraft 1. juli 2013.

• Adgang for skattekontoret til å endre sitt vedtak til fordel for skattyter under den forberedende klagesaksbehandlingen
Skattekontoret har nå adgang til å endre vedtak i endringssak til fordel for skattyteren under den forberedende klagesaksbehandlingen. Tidligere måtte skatteklagenemnda avgjøre saken selv om skattekontoret mente at skattyteren skulle få medhold i klagen. Formålet med lovendringen er å redusere antallet saker for klagenemnda.

• Foreign Account Tax Compliance Act (FATCA)
Norge har inngått en avtale med USA om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA. Opplysningspliktene om finansielle aktiva er utvidet for å gjennomføre FATCA og for samtidig å gjøre opplysningspliktene generelle slik at banker, verdipapirforetak, verdipapirfond, livforsikringsselskaper mv. får opplysningsplikt om finansielle aktiva for alle sine kunder. Departementet er samtidig gitt hjemmel til i forskrift å gi de bestemmelser som er nødvendig for å sikre norsk overholdelse av avtalen og Skattedirektoratet kan bestemme at oppgaver til Skatteetaten skal inneholde utenlandsk skattyternummer. Forskriftshjemlene er trådt i kraft, mens de øvrige regler trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

• Adgang for toll- og avgiftsmyndighetene til å ilegge bokføringspålegg og tvangsmulkt ved overtredelse av bokføringslovgivningen
Det er vedtatt bestemmelser i motorkjøretøy- og båtavgiftsloven, særavgiftsloven og tolloven som gir toll- og avgiftsmyndighetene adgang til å ilegge bokføringspålegg og tvangsmulkt ved brudd på bokføringsreglene. Mangelfull bokføring vanskeliggjør toll- og avgiftsmyndighetenes arbeid og kontrollmuligheter i forbindelse med toll- og avgiftsberegningen. I mange tilfeller er det også en sammenheng mellom mangelfull bokføring og andre former for økonomisk kriminalitet, herunder avgiftsunndragelser. Reglene trådte i kraft 13. desember 2013. Tilsvarende regler ble innført på skatteområdet i 2007.

• Fordeling av fradrag for gjeld og gjeldsrenter mellom Norge og utlandet
Det er vedtatt at personer bosatt i Norge etter norsk intern rett og etter skatteavtale som eier bolig eller fritidsbolig i utlandet skal få fradrag for gjeld og gjeldsrenter på samme vilkår som om eiendommen hadde ligget i Norge. Endringen omfatter kun de tilfeller der eiendommen ligger i en EØS-stat der Norge etter skatteavtalen skal unnta fra norsk beskatning formuen i og/eller inntekt fra eiendommen i vedkommende stat. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.

• Endringer i reglene om sikkerhetsstillelse ved uttak fra norsk beskatningsområde
Det er vedtatt å lempe kravet til sikkerhetsstillelse for skatt ved uttak av eiendeler og forpliktelser fra norsk beskatningsområde, slik at sikkerhet bare kan kreves når det er en reell risiko for at skattekravet ikke kan inndrives. Endringen fikk virkning for uttak fra norsk beskatningsområde fra og med 15. mai 2012.

• Nye skatteavtaler
– Skatteavtale med Malta trådte i kraft 14. februar 2013.
– Tilleggsprotokoll til skatteavtalen med Polen trådte i kraft 2. april 2013.
– Tilleggsprotokoll til skatteavtalen med Østerrike trådte i kraft 1. juni 2013.
– Tilleggsprotokoll til skatteavtalen med Belgia trådte i kraft 17. juli 2013. Avtalen og protokollene får virkning fra inntektsåret 2014.

Avgift

• Arveavgiften fjernes
Det er vedtatt at arveavgiften fjernes med virkning for gaver som gis og arv etter dødsfall som skjer 1. januar 2014 eller senere.

• Kontinuitet ved arv og gave
Det er vedtatt å innføre et kontinuitetsprinsipp som hovedregel for fastsettelse av skattemessig inngangsverdi for eiendeler som erverves ved arv og gave etter fjerning av arveavgiften. Kontinuitet innebærer at arving eller gavemottaker overtar forgjengerens skattemessige verdier og posisjoner. Det er unntak fra kontinuitet for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk/skogbruk når slike eiendeler kunne vært solgt skattefritt av arvelater eller giver.

• Oppheving av avgiftsfritaket for verneverdige fartøy mv.
Avgiftsfritaket for verneverdige fartøy, museumsjernbaner og tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren er vedtatt opphevet. Som følge av dette er det foretatt enkelte enderinger i særavgiftsforskriften og skattebetalingsforskriften.

• Ansvar for beregning og betaling av NOx-avgift
Det foretas forskriftsendring slik at ansvaret for beregning og betaling av NOx-avgift for alle rigger – både faste og mobile – legges på operatør.

• Beregning av engangsavgift
Fra 1. januar 2014 endres reglene om beregning av engangsavgiften ved import og statusendring av brukte kjøretøy.

• Utenlandsregistrerte firmabiler
Fra 1. januar 2014 utvides adgangen til å benytte utenlandsregistrerte firmabiler i Norge til også å omfatte biler som stilles til rådighet av arbeidsgivere etablert utenfor EØS-området.

• Merverdiavgift – gull
Det er vedtatt å endre oppkrevingsmetoden ved innenlandsk omsetning av gull til næringsdrivende og offentlig virksomhet, slik at det er mottaker som skal beregne og betale merverdiavgiften.

• Merverdiavgiftskompensasjon
Det er vedtatt å endre kompensasjonsloven § 7 første ledd slik at oppgavefristen for tredje periode utsettes fra 20. august til 31. august.

Regelendringer som har trådt i kraft i løpet av 2013

• Representantens ansvar for betaling av merverdiavgift mv.
Representantens ansvar for betaling av merverdiavgift ble opphevet 1. juli 2013. Samtidig ble kravet om å sende salgsdokument gjennom representant opphevet.

Regnskap og bokføring

• Endringer i regnskapsloven – Land for land rapportering
Det er vedtatt endringer i regnskapsloven § 3-3d som pålegger enkelte regnskapspliktige som driver virksomhet innen utvinningsindustrien eller skogsdrift innen ikke-beplantet skog, om å utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport om sin virksomhet på land- og prosjektnivå, såkalt «land-for-land rapportering». Finansdepartementet har fastsatt tilhørende regler i ny forskrift om land-for-land rapportering. Lovendringene, og den nye forskriften, trer i kraft 1. januar 2014.

• Endringer i bokføringsloven – Reduksjon av oppbevaringstid for regnskapsdokumentasjon
Det er vedtatt endringer i bokføringsloven § 13 annet ledd om halvering av oppbevaringspliktig regnskapsdokumentasjon (primærdokumentasjon) fra 10 til 5 år. Lovendringen trer i kraft 1. januar 2014.

• Endringer i bokføringsloven – Innføring av en ordning med personalliste
Fra 1. januar 2014 må serveringssteder, frisører og skjønnhetspleiere samt bilverksteder og bilpleiebransjen føre personallister. En personalliste er en liste over alle som arbeider i virksomheten, inkludert ulønnet og innleid personale, og skal vise når de starter og avslutter arbeidsdagen. Listen skal føres på arbeidsplassen, og skal være tilgjengelig for kontroll i virksomhetens åpningstid.

• Endringer i bokføringsforskriften
Finansdepartementet har fastsatt en rekke endringer i bokføringsforskriften med ikrafttredelse 1. januar 2014. Endringene bygger blant annet på forslagene fra Bokføringsstandardstyrets delrapporter 2 og 3, hvor erfaringene med gjeldende forskrift siden 2004 er gjennomgått.

• Endringer i årsregnskapsforskrifter for forsikringsselskaper, pensjonsforetak, banker og finansieringsforetak
Det blir plikt for forsikringsselskaper, pensjonsforetak, banker og finansieringsforetak til å publisere årsregnskapet mv. på internett. Regelendringene er gjort gjeldende med virkning for regnskapsår som påbegynnes 1.januar 2013 eller senere.

Årsregnskapsforskriftene for forsikringsselskaper og pensjonsforetak er endret som en tilpasning til vedtatte endringer i enkelte internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). Regelendringene er i hoveddel gjort gjeldende med virkning for regnskapsår som påbegynnes 1.januar 2013.

Regnskapsregler for forsikringsselskaper, pensjonsforetak, banker og finansieringsforetak om at pensjonsforpliktelser og andre ytelser til ansatte skal regnskapsføres etter den internasjonale regnskapsstandarden: IAS 19 Ytelser til ansatte trer i kraft med virkning for regnskapsår som påbegynnes 1.januar 2015 eller senere.

Regelendringer som har trådt i kraft i løpet av 2013

• Regnskapsloven – Rapportering om samfunnsansvar
Det er vedtatt endringer i regnskapsloven §§ 3-2 flg. om selskapers rapportering om samfunnsansvar. Store foretak etter regnskapsloven skal rapportere hva foretaket gjør for å integrere hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon. Lovendringene er en oppfølgning av St.meld. nr. 10 (2008-2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi, der bl.a. bedrifters ansvar for å påvirke samfunnsutviklingen utover lønnsom verdiskapning drøftes, og virkemidler for å skape økt bevissthet om samfunnsansvar både i privat og offentlig virksomhet. Endringene trådte i kraft 1. juni 2013.

Annet

• Endringer i forsinkelsesrenteforskriften
Finansdepartementet har i forskrift fastsatt forsinkelsesrenten for første halvår 2014. Rentesatsen skal være 9,50 prosent p.a. Finansdepartementet har videre fastsatt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader i norske kroner til 320 kroner.

• Ny tjenestepensjonslov
Det er vedtatt ny tjenestepensjonslov som trer i kraft 1. januar 2014. Loven åpner for en ny type skattefavorisert kollektivt alderspensjonsprodukt som kommer i tillegg til eksisterende foretaks- og innskuddspensjonsordninger.

• Økte maksimale innskuddssatser
De maksimale innskuddssatsene i innskuddsordninger øker fra 1. januar 2014. Fra samme tidspunkt endres innslagspunktet for når bedriften kan betale høyere innskudd i prosent av lønn – det såkalte knekkpunktet – fra 6 til 7,1 G. De nye maksimalsatsene er satt til 7 prosent av all lønn opp til 12 G. I tillegg får bedriftene adgang til å betale et ytterligere innskudd på 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G. Eksisterende innskuddspensjonsordninger gis frist til 31. desember 2016 med å tilpasse ordningen til det nye knekkpunktet.