Slik blir trinnskatten fra 2016
Dersom forslaget til statsbudsjett blir vedtatt er toppskatten historie. Men den forsvinner bare i navnet. Til gjengjeld skal det innføres en helt ny skatt: Trinnskatten.
Hvorfor innføres den?
Bakgrunnen for skatteendringen er forslaget om å kutte skattesatsen på alminnelig inntekt fra 27 til 25 prosent. Dette er et forslag som koster mye, og dermed er staten nødt til å dekke dette inn på andre måter. Løsningen har blitt å innføre en progressiv bruttoskatt på personinntekt, trinnskatten, som altså erstatter dagens toppskatt i tillegg til å få to lavere innslagspunkter.
Dermed får de aller, aller fleste skattytere en helt ny skatt å forholde seg til.
Trinnskatten – i korte trekk
Det nye forslaget innebærer at du betaler mer i trinnskatt dess høyere inntekt du har. Høyest skatt må de som har over 909.500 kroner betale, mens dersom du har mindre enn 158.800 i inntekt slipper du helt unna trinnskatt.
De ulike trinnene skattlegges forskjellig.
Satsene i trinnskatten settes til 0,8 prosent for personinntekt mellom 158.800 og 224.900 kroner, 1,6 prosent for personinntekt mellom 224.900 og 565.400 kroner, 10,6 prosent for personinntekt mellom 565.400 og 909.500 kroner (8,6 pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 13,6 pst. for personinntekt utover 909 500 kroner.
Innslagspunktene i trinn 3 og 4 tilsvarer innslagspunktene i gjeldende toppskatt (lønnsjustert til 2016-nivå).
Hvordan slår endringen ut?
Hva blir så endringen i skatt for deg? Det avhenger selvsagt av en rekke faktorer, men Finansdepartementet har satt opp et regnestykke – som de har illustrert på denne måten. Her har de forutsatt at du har en inntekt på 500.000 kroner, lån på 1,5 millioner kroner med rente på 3 prosent og 500 kroner i kapitalinntekt.
Ut over dette har du ikke andre fradrag eller inntekter. Da ser regnestykket slik ut:
Trinnskatten vil også gjelde for beregnet personinntekt fra enkeltpersonforetak.